Det var to slitene sjeler som kom fremoverlent over koffert tralla på Gardermoen. Hele kroppen verket. Vi visste ikke om det var kveld eller dag. Det føltes som natt. Hjernen prøvde å oppdatere seg, uten nytte. Jeg fikk verdens beste klem av min nydelige datter og min kjære Ole. Det var så godt å se de og humøret steg betraktelig.
7 uker på reise! 7 fantastiske uker. Vi har opplevd mye og har på ingen måte ligget på latsiden.
Som dere sikkert så, hadde jeg ikke tid til å blogge stort. Så vi får ta et lite tilbakeblikk nå.
Vi reiste med Andrew til waimarama beach i et par netter. Strand så langt du kan se. Hester og firhjuling. Kl 6 ble vi vekt første dagen. Det var på tide å tømme crayfish tegnene. Vi hadde agnet de kvelden før. Sesongen var i ferd å avsluttes. Vi var heldig. 10 crayfish ble fangsten.
Andrew's far hadde frokosten på grillen klar da vi kom tilbake. Sola skinte og det var bare å lene seg tilbake i fluktstolen. Det var så stille. Fredfyllt på et vis. Det virket som at tiden stod stille et par øyeblikk.
Det var visst bare foreldrene til Andrew og jeg som hadde sovet den natta. Det hadde vært en possum i et tre. Bikkja til naboen hadde gått amok pga den. Ved totiden hadde Mark, naboen vært ute å skutt den med hagla. Tanta til Andrew som er fra England, mente det var som i ville vesten og vi fikk oss en god latter. Tror jeg var utslitt for jeg hadde ikke hørt et bjeff eller skudd.
Adam kom den kvelden. Vi satte ute å skravlet og lo til langt på natt.
Det var to nydelige dager!
Hjemme i napier rakk vi å vaske litt klær, før vi møtte en av mine beste venner Christopher John på den lokale puben. Chris er lastebilsjåfør av yrke og har endelig startet sitt eget firma. Vet ikke hvor mange timer jeg har i lastebilen hans, men det er ikke få. Vi er like som to dråper vann og latter'n sitter løst hver gang vi møtes. Chris er en evig optimist som liker å leve litt på kanten. Jeg er imponert over hans ville fantasi og humør.
Fredag kom James ned, han hadde leid en yacht for helgen. Så vi pakket bagen og satt kursen mot havna. Nok en solfylt helg med mange gode venner.
James er en ekte selger, også i privaten. Han liker at ting er organisert og får grå hår av Chris og meg
selv som liker dårlig å planlegge. Vi tar ting på sparket og liker å leve i nuet. Dette er et tema vi alltid krangler vennlig om. Han er sta til tusen og evig kontroll freak. Jeg mener James tar morroa ut av ting med så mye planlegging. James mener vi ikke kunne tatt en beslutning om livet vårt stod på spill.
Vi er fortsatt verdens beste venner. Han beskytter de han er glad i med jernhånd, men man må regne med å få den brutale sannhet midt i trynet. Han har nå fått kallenavnet pappa.
Denne helgen på båten skulle mari møte mine nærmeste for første gang. Mari hadde sittet midt i Aircon på vei til waimarama og dratt på seg en liten forkjølelse. Dette slått sammen med dobbel så mye røyking en hun pleier, gjorde at på lørdag var stemmen helt vekk. Jeg mener ikke hes eller at hun hadde whiskey stemme.
Den var helt søkk vekk! Hun åpnet munn og jeg ventet spent på hva hun hadde å si.... Det kom bare pipelyder. Jeg syntes jo litt synd på henne, men samtidig var det jo hysterisk morsomt.
Hun fikk da kallenavnet squeaky. Hun kommuniserte med tommel opp eller ned. Noen ganger bob bob, som var hånd rett ut med med vending til høyre og venstre.
Chris syntes dette var helt kanon og håpet at det smittet over på oss andre jentene.
Dette var første kallenavnet til mari så langt, men følg med.
Det kommer flere!!
torsdag 3. april 2014
tirsdag 18. februar 2014
Home sweet home!
Det var med tårer i øynene og et smil som nesten gikk rundt da jeg klemte Andrew på flyplassen i Napier. Endelig hjemme! Jeg var sliten, men lykkelig.
Det ble det sent den kvelden. Vi pratet til langt utpå morrakvisten. Mari prøvde å henge med så godt hun kunne. Andrew er ekte Kiwi og prater fort. Vet ikke helt hvor mye hun fikk med seg, men jeg prøvde å oppdatere henne på norsk underveis.
Vi sov lenge dagen etter. Det var nydelig. Så var det andre venner som stod for tur.
Jeg har mange gode venner her. Flere beste venner en hjemme. De holder alltid ord, vi ler mye og du kan alltid si hva du har på hjertet. Mange nye mennesker å forholde seg til for mari. Så langt har hun klart seg fint. Litt språkproblemer til tider, men tror hun begynner å bli vant til the Kiwi way.
Vi bor i 1 etg hos Andrew. Det er gå avstand til puber, supermarked, frisør,cafe, massasje og alt annet som trengs.
Et lite samfunn som heter ahuriri i napier. Utsikt rett til havna. Fantastisk sted!
I helga reiste vi til wellington sammen med en god venninne av meg. Vi møtte et annet venne par av meg der nede. Så det ble selvfølgelig sent på fredag, da vi har altfor mye å prate om over noen kalde. Lørdag var det festival. 8 forskjellig scener med 60 forskjellig artister. Det var helt konge!
Vi fikk med oss katchafire, opshop, the feelers og gin wigmore. Jeg var i himmelen.
Sola skinte og det var ikke annet en blide mennesker å se.
Søndag gikk med til å se litt rundt byen. Det var fortsatt mye folk, men de så mindre oppegående ut denne dagen.
Det var frukt og grønnsaks markeder ved havna.
Det var butikker laget av containere. Ganske kreativt synes nå jeg.
Jeg traff på en maori som var ex gjeng leder i den værste banden noensinne.
Måtte kjøpe boka hans. Hvordan livet som gjengleder var. Hvordan han kom inn, hvordan han sleit med å komme ut. Ganske grotesk lesing, men veldig interresant.
Graham rakk å lese 7 kapitler i løpet av den tiden vi slappet av på stranda. Og han har ikke lest en bok i hele sitt liv.
Vi var hjemme i napier rundt 20 den kvelden. Tror vi begge slokna rundt en time etter.
I går gikk vi en lang tur til en av plassene jeg pleide å bo. Gjorde godt for kropp og sjel.
Plutselig var kvelden der igjen. Og en etter en dukket opp på døra. Alltid koselig!
Mari fikk smake crayfish for første gang. Hun var litt skeptisk, men skal si det slo ann.
Hun prøvde en toast med marmite første kvelden. Det er det merkeligste uttrykket jeg noen gang har sett. Dette var noe hun absolutt ikke likte. Vi fikk oss en god latter.
Jeg har fått henne til å prøve mince and cheese pai og blåskjell i chilli lake, noe jeg elsker.
Skal si det blåskjellet kom raskt ut igjen.
I morgen skal vi till waimarama beach å fiske. Blir der er par netter. Er helt fantastisk der ute. Nydelig strender, crayfish,grillings, ville hester og sjelefred.
Mari har ambisjoner om å få den største fisken.
Vi får se hvem av oss som stikker av med seier'n.
Tenker dere er spente!
Det ble det sent den kvelden. Vi pratet til langt utpå morrakvisten. Mari prøvde å henge med så godt hun kunne. Andrew er ekte Kiwi og prater fort. Vet ikke helt hvor mye hun fikk med seg, men jeg prøvde å oppdatere henne på norsk underveis.
Vi sov lenge dagen etter. Det var nydelig. Så var det andre venner som stod for tur.
Jeg har mange gode venner her. Flere beste venner en hjemme. De holder alltid ord, vi ler mye og du kan alltid si hva du har på hjertet. Mange nye mennesker å forholde seg til for mari. Så langt har hun klart seg fint. Litt språkproblemer til tider, men tror hun begynner å bli vant til the Kiwi way.
Vi bor i 1 etg hos Andrew. Det er gå avstand til puber, supermarked, frisør,cafe, massasje og alt annet som trengs.
Et lite samfunn som heter ahuriri i napier. Utsikt rett til havna. Fantastisk sted!
I helga reiste vi til wellington sammen med en god venninne av meg. Vi møtte et annet venne par av meg der nede. Så det ble selvfølgelig sent på fredag, da vi har altfor mye å prate om over noen kalde. Lørdag var det festival. 8 forskjellig scener med 60 forskjellig artister. Det var helt konge!
Vi fikk med oss katchafire, opshop, the feelers og gin wigmore. Jeg var i himmelen.
Sola skinte og det var ikke annet en blide mennesker å se.
Søndag gikk med til å se litt rundt byen. Det var fortsatt mye folk, men de så mindre oppegående ut denne dagen.
Det var frukt og grønnsaks markeder ved havna.
Det var butikker laget av containere. Ganske kreativt synes nå jeg.
Jeg traff på en maori som var ex gjeng leder i den værste banden noensinne.
Måtte kjøpe boka hans. Hvordan livet som gjengleder var. Hvordan han kom inn, hvordan han sleit med å komme ut. Ganske grotesk lesing, men veldig interresant.
Graham rakk å lese 7 kapitler i løpet av den tiden vi slappet av på stranda. Og han har ikke lest en bok i hele sitt liv.
Vi var hjemme i napier rundt 20 den kvelden. Tror vi begge slokna rundt en time etter.
I går gikk vi en lang tur til en av plassene jeg pleide å bo. Gjorde godt for kropp og sjel.
Plutselig var kvelden der igjen. Og en etter en dukket opp på døra. Alltid koselig!
Mari fikk smake crayfish for første gang. Hun var litt skeptisk, men skal si det slo ann.
Hun prøvde en toast med marmite første kvelden. Det er det merkeligste uttrykket jeg noen gang har sett. Dette var noe hun absolutt ikke likte. Vi fikk oss en god latter.
Jeg har fått henne til å prøve mince and cheese pai og blåskjell i chilli lake, noe jeg elsker.
Skal si det blåskjellet kom raskt ut igjen.
I morgen skal vi till waimarama beach å fiske. Blir der er par netter. Er helt fantastisk der ute. Nydelig strender, crayfish,grillings, ville hester og sjelefred.
Mari har ambisjoner om å få den største fisken.
Vi får se hvem av oss som stikker av med seier'n.
Tenker dere er spente!
mandag 10. februar 2014
Venting
2 uker i Thailand er forbi. 10 netter i krabi, 4 i pattaya. Så mye vi har gjort, så mange flotte mennesker vi har møtt. Noen har satt dypere spor en andre. Det er som regel sånn. Skjønner ikke helt hvordan vi har rukket alt. Vi har vært på farta hele tiden. Av en merkelig grunn har vi alltid dårlig tid. Kanskje fordi vi skal ha med oss alt. Strand, massasje, venner, middag, marked, båt turer, øyhopping og selvfølgelig løser vi verdensproblemer over et par kalde. Det har blitt seine kvelder eller tidlig morran. Opp til deg hvordan du vil se det. Men vi har ikke sovet bort dagen av den grunn. Det har bare blitt lite søvn. Jeg kjenner jeg er trøtt.... Jeg er usikker på om det føles som kvelden eller morran.
Vi sitter i Sydney nå, venter på fly til NZ. Stilt klokka 4 eller 5 timer frem. Det betyr at den er 9 am. Vi er fortsatt ikke fremme før 19.30 i kveld. 3 timer med fly til nz. Så mere venting. Deretter domestic til Napier. Stiller klokka enda noen timer frem i NZ. Så det er ikke så galt som det høres ut til. Noen ganger liker jeg flyplasser. Jeg liker å se på alle menneskene. Det er så mye rart, mye forskjellig. Det er lett underholdende. Høres fælt ut, men jeg er hvertfall ærlig.
I dag er det ikke en slik dag. Jeg har mangel på søvn. Er alvorlig røyksugen og kan ikke komme fort nok frem ! Det kribler i magen med tanke på at jeg snart er hjemme. Jeg er til vanlig en utrolig tålmodig person, men i dag......
Mari sitter ved siden av meg med låra rett i skoa og hører på musikk. Hun var dødstrøtt til morran. Da blir hun stort sett litt klommsete og ingen ting går hennes vei.
Mari har en tendes til å prate med seg selv. Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av dagen jeg spør om det var noe..... I dag har hun sagt bare halve setninger. Jeg sitter å venter på avslutningen, så stopper hun bare. Jeg flirer godt. Slik blir hun av mangel på søvn.
Hun har tatt over alt som har med pass og billetter å gjøre. Jeg vet ikke engang hvor passet mitt er i øyeblikket, men jeg regner med hun har kontroll. Hun liker det. Ikke bare kontroll over sine ting, men også mine. Noe jeg skjelden har.
Nå er det boarding til auckland. Endelig !
Cheers mate :-)
Vi sitter i Sydney nå, venter på fly til NZ. Stilt klokka 4 eller 5 timer frem. Det betyr at den er 9 am. Vi er fortsatt ikke fremme før 19.30 i kveld. 3 timer med fly til nz. Så mere venting. Deretter domestic til Napier. Stiller klokka enda noen timer frem i NZ. Så det er ikke så galt som det høres ut til. Noen ganger liker jeg flyplasser. Jeg liker å se på alle menneskene. Det er så mye rart, mye forskjellig. Det er lett underholdende. Høres fælt ut, men jeg er hvertfall ærlig.
I dag er det ikke en slik dag. Jeg har mangel på søvn. Er alvorlig røyksugen og kan ikke komme fort nok frem ! Det kribler i magen med tanke på at jeg snart er hjemme. Jeg er til vanlig en utrolig tålmodig person, men i dag......
Mari sitter ved siden av meg med låra rett i skoa og hører på musikk. Hun var dødstrøtt til morran. Da blir hun stort sett litt klommsete og ingen ting går hennes vei.
Mari har en tendes til å prate med seg selv. Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av dagen jeg spør om det var noe..... I dag har hun sagt bare halve setninger. Jeg sitter å venter på avslutningen, så stopper hun bare. Jeg flirer godt. Slik blir hun av mangel på søvn.
Hun har tatt over alt som har med pass og billetter å gjøre. Jeg vet ikke engang hvor passet mitt er i øyeblikket, men jeg regner med hun har kontroll. Hun liker det. Ikke bare kontroll over sine ting, men også mine. Noe jeg skjelden har.
Nå er det boarding til auckland. Endelig !
Cheers mate :-)
søndag 2. februar 2014
Kort oppdatering
I dag er det 1 uke siden vi kom til ao nang, krabi.
Tenkt jeg skulle ha hatt blogget litt i flere dager, men tiden strekker ikke til.
Det er nydelig sol, 32 i skyggen. Øyer skal oppleves, venner skal treffes.
Flyturen så langt gikk overraskende bra. Helt til vi skulle fra Bangkok til krabi. Det var turbulens og mari satt i høyspend hele flyturen. Tror hun var støl i et par dager etter. Mari klemmer sammen hendene så hardt under landing, at jeg sitter å venter på at en av de straks skal ryke.
I Bangkok traff vi Knut. Knut er en lystig kar som alltid har en vits på lur. Han er i overkant positiv og elsker å kverulere for morro skyld :-) han er en god venn jeg har kjent i 17 år. Han heiv seg med noen dager før vi skulle reise.
Fremme i ao nang var vi alle bra slitene. Det hadde vært en lang tur og uten spesielt mye søvn.
Vi hadde alle en powernap, før vi reiste å hilste på pooky.
Pooky har jeg kjent i 5 år ca. En fantastisk thai jente som lyser opp tilværelsen for de aller fleste.
Smilet går nesten rundt da hun ser meg og hun hyler til. Pooky snakker rett fra levra og er høylytt.
Men det går fint, for hun smiler stort sett bestandig og går gjennom ild og vann for at vi skal ha det best mulig.
Hun fikk litt sjokk da jeg introduserte henne for "min" datter.
Jeg har nemlig sluttet i aleris og blitt fostermor til en 16 år gammel jente. Hun er så heldig å ha fått blitt med til Thailand. Mari og jeg reiser alene videre.
Pooky var strålende fornøyd med nyheten, for da mente hun at hun skulle ha 50 % av foreldre retten.
Dette ble en kort oppdatering. Har mange historier på lager. Det er mye som skal rekkes den første uka. Gi meg et par dager, så kommer de virkelige gode historiene om den første uka :-)
Tenkt jeg skulle ha hatt blogget litt i flere dager, men tiden strekker ikke til.
Det er nydelig sol, 32 i skyggen. Øyer skal oppleves, venner skal treffes.
Flyturen så langt gikk overraskende bra. Helt til vi skulle fra Bangkok til krabi. Det var turbulens og mari satt i høyspend hele flyturen. Tror hun var støl i et par dager etter. Mari klemmer sammen hendene så hardt under landing, at jeg sitter å venter på at en av de straks skal ryke.
I Bangkok traff vi Knut. Knut er en lystig kar som alltid har en vits på lur. Han er i overkant positiv og elsker å kverulere for morro skyld :-) han er en god venn jeg har kjent i 17 år. Han heiv seg med noen dager før vi skulle reise.
Fremme i ao nang var vi alle bra slitene. Det hadde vært en lang tur og uten spesielt mye søvn.
Vi hadde alle en powernap, før vi reiste å hilste på pooky.
Pooky har jeg kjent i 5 år ca. En fantastisk thai jente som lyser opp tilværelsen for de aller fleste.
Smilet går nesten rundt da hun ser meg og hun hyler til. Pooky snakker rett fra levra og er høylytt.
Men det går fint, for hun smiler stort sett bestandig og går gjennom ild og vann for at vi skal ha det best mulig.
Hun fikk litt sjokk da jeg introduserte henne for "min" datter.
Jeg har nemlig sluttet i aleris og blitt fostermor til en 16 år gammel jente. Hun er så heldig å ha fått blitt med til Thailand. Mari og jeg reiser alene videre.
Pooky var strålende fornøyd med nyheten, for da mente hun at hun skulle ha 50 % av foreldre retten.
Dette ble en kort oppdatering. Har mange historier på lager. Det er mye som skal rekkes den første uka. Gi meg et par dager, så kommer de virkelige gode historiene om den første uka :-)
tirsdag 14. januar 2014
Flyturen
Mari har tidligere nevnt at hun har flyskrekk. Jeg har alltid visst at fly og mari går dårlig overens.
Det var i sommer, da vi var i allicante jeg skjønte hvor alvorlig det var. Like etter vi hadde lettet kom vi inn i en luftlomme. Flyet datt noen meter og panikken spredde seg. Mari var helt hvit i fjeset og stiv av skrekk. Problemet som venninne er jo at en blir helt hjelpeløs. Det finnes ingen ord i verden som hadde fått henne til å føle seg bedre der og da. Hun må takle det selv. Det er den vanskelige biten. Det er å lette og lande som er tøffest for henne, utenom det tror jeg det går ganske greit, hvis ingen luftlommer stadig dukker opp.
I løpet av denne turen vi legger ut på om 1 drøye uke, skal vi lette og lande 16 ganger. Dette er en vei! I tillegg har vi en flytur til wellington første helga i NZ. I slutten av mars har vi lettet og landet 36 ganger de siste to mnd. Og det med flyskrekk! Jeg har stor respekt for Mari som legger ut på denne turen. Hun er alvorlig modig!!! Hadde det vært meg som hadde lidd av det, kunne jeg godt finne på all verdens dårlige unnskyldninger og holdt meg hjemme. Men Mari er ikke av den typen som gir opp. Hun er bein tøff!!
Jeg har noen bilder inni hodet om hvordan den første flyturen blir.
For det stemmer at Mari har mark i ræva :-) Mari er nysgjerrig av natur. Hun må vite hva ting er og hvordan det fungerer. Jeg for min del, driter i hva ting er så lenge det fungerer. Er det ting som ikke fungerer ringer jeg noen som kan komme å fikse det. Mari reparere ting selv.
Hun peller på alt og da mener jeg alt! Hun har en utrolig stor trang til å finne ut av hvorfor ting fungerer som de gjør.
Jeg ser for meg at Mari får vindusplass på flyet iom flyskrekken. Men betyr det at hun må krabbe over meg hver gang det kribler som mest.... Kommer hun til å trykke på knappen i taket hver gang hun har et spørsmål til betjeningen... Kommer hun til å vekke meg, for at jeg må få med meg hva kapteinen sier.... Hvor ofte må hun presse runder i flyet, for å få tiden til å gå.... Er det slik at når jeg våkner i Bangkok, kommer Mari ut sammen med kapteinen.....Det er de to som har landet flyet...Dette er spørsmål jeg snart vil få svar på.
Jeg venter i spenning :-)
Det var i sommer, da vi var i allicante jeg skjønte hvor alvorlig det var. Like etter vi hadde lettet kom vi inn i en luftlomme. Flyet datt noen meter og panikken spredde seg. Mari var helt hvit i fjeset og stiv av skrekk. Problemet som venninne er jo at en blir helt hjelpeløs. Det finnes ingen ord i verden som hadde fått henne til å føle seg bedre der og da. Hun må takle det selv. Det er den vanskelige biten. Det er å lette og lande som er tøffest for henne, utenom det tror jeg det går ganske greit, hvis ingen luftlommer stadig dukker opp.
I løpet av denne turen vi legger ut på om 1 drøye uke, skal vi lette og lande 16 ganger. Dette er en vei! I tillegg har vi en flytur til wellington første helga i NZ. I slutten av mars har vi lettet og landet 36 ganger de siste to mnd. Og det med flyskrekk! Jeg har stor respekt for Mari som legger ut på denne turen. Hun er alvorlig modig!!! Hadde det vært meg som hadde lidd av det, kunne jeg godt finne på all verdens dårlige unnskyldninger og holdt meg hjemme. Men Mari er ikke av den typen som gir opp. Hun er bein tøff!!
Jeg har noen bilder inni hodet om hvordan den første flyturen blir.
For det stemmer at Mari har mark i ræva :-) Mari er nysgjerrig av natur. Hun må vite hva ting er og hvordan det fungerer. Jeg for min del, driter i hva ting er så lenge det fungerer. Er det ting som ikke fungerer ringer jeg noen som kan komme å fikse det. Mari reparere ting selv.
Hun peller på alt og da mener jeg alt! Hun har en utrolig stor trang til å finne ut av hvorfor ting fungerer som de gjør.
Jeg ser for meg at Mari får vindusplass på flyet iom flyskrekken. Men betyr det at hun må krabbe over meg hver gang det kribler som mest.... Kommer hun til å trykke på knappen i taket hver gang hun har et spørsmål til betjeningen... Kommer hun til å vekke meg, for at jeg må få med meg hva kapteinen sier.... Hvor ofte må hun presse runder i flyet, for å få tiden til å gå.... Er det slik at når jeg våkner i Bangkok, kommer Mari ut sammen med kapteinen.....Det er de to som har landet flyet...Dette er spørsmål jeg snart vil få svar på.
Jeg venter i spenning :-)
lørdag 11. januar 2014
I øyeblikket sitter jeg på en koselig hytte i Rauland å morrer meg. Til dere som ikke vet hva morring er: det er den tiden fra du står opp fram til du våkner på alvor. Det går i kaffe, nyheter og andre sosiale medier. Helst uten forstyrrelser! Jeg er ikke veldig snakkesalige under morring :-)
Sola skinner og det er ganske fint lys, slik sola treffer snøen. Jeg syntes det er koselig med snø, toppen et par ganger i året og så lenge jeg vet jeg har mulighet til å forlate den.
Jeg kjenner det kribler i magen med tanke på at det er 2uker til i dag, vi skal være vekk i ca 2 mnd.
Endelig skal Mari være med ! Dette gleder jeg meg vanvittig til. Det er nok 10 gang jeg har prøvd å dra henne med på utsiden Europa og endelig gikk det. Jeg bestilte og betalte billetter i juni. Da hadde hun 6 mnd til å bytte vakter, sette bort hund og vende seg til tanken. Å nå gleder hun seg.
Jeg har et helt annet liv på New Zealand. Det er det som er hjemme. Setter stor pris på at Mari vil ta del i det.
Jeg forelsket meg i NZ første gang i 2001. Da jeg reiste jorda rundt med familien. Totalt har jeg bodd der i litt over 3 år til sammen + at det har blitt en del ferie opphold. Jeg har en tante og 3søskenbarn der. Mange gode venner. Noen av dem har blitt mine bestevenner gjennom tiden.
Alt er så mye roligere der.
De tar mere vare på hverandre og er mer sosiale. I Norge er det mer mas og jag. En må ha flotte karrierer, store hus, fancy biler og 2,5 barn. Alt er så A4. Jeg liker det IKKE!
De jobber selvfølgelig i NZ også. Men der møtes vi på puben etter jobben og slår av en prat over 1eller 2 øl. Så kjører man hjem etterpå og ordner det man skal ordne. De er flinkere til å bruke naturen. Bål på stranda. Jakt, fiske og wakeboarding. De har selvfølgelig et varmere klima, men om vinteren samles vi hos venner. Det trenger ikke koste all verden for å ha det gøy! Du er alltid velkommen, døra står alltid oppe. Folk hilser på deg på gata, uten å vite hvem du er. Det er normal folkeskikk. I Norge hadde jo folk dratt noia om man hadde gjort det samme. Her går man med blikket ned, fra a til b. Arrogante og kalde. Hvorfor må det være slik ?
Det er også mye bra med Norge, men jeg velger NZ. Det er det som er hjemme i hjertet mitt.
Thailand er også et fantastisk land. Deilig med ferie. Lange sandstrender, dykking, snorkling, utflukter. Jeg elsker varmen og vennene mine der. Thailand må jeg alltid innom på vei til eller fra NZ.
Billig mat og drikke. Det er et fantastisk land som jeg er glad i å feriere i :-)
Nå håper jeg også Mari får litt blod på tann etter 2 mnd på eventyr.
2uker til avreise. Det kan ikke gå fort nok!
Sola skinner og det er ganske fint lys, slik sola treffer snøen. Jeg syntes det er koselig med snø, toppen et par ganger i året og så lenge jeg vet jeg har mulighet til å forlate den.
Jeg kjenner det kribler i magen med tanke på at det er 2uker til i dag, vi skal være vekk i ca 2 mnd.
Endelig skal Mari være med ! Dette gleder jeg meg vanvittig til. Det er nok 10 gang jeg har prøvd å dra henne med på utsiden Europa og endelig gikk det. Jeg bestilte og betalte billetter i juni. Da hadde hun 6 mnd til å bytte vakter, sette bort hund og vende seg til tanken. Å nå gleder hun seg.
Jeg har et helt annet liv på New Zealand. Det er det som er hjemme. Setter stor pris på at Mari vil ta del i det.
Jeg forelsket meg i NZ første gang i 2001. Da jeg reiste jorda rundt med familien. Totalt har jeg bodd der i litt over 3 år til sammen + at det har blitt en del ferie opphold. Jeg har en tante og 3søskenbarn der. Mange gode venner. Noen av dem har blitt mine bestevenner gjennom tiden.
Alt er så mye roligere der.
De tar mere vare på hverandre og er mer sosiale. I Norge er det mer mas og jag. En må ha flotte karrierer, store hus, fancy biler og 2,5 barn. Alt er så A4. Jeg liker det IKKE!
De jobber selvfølgelig i NZ også. Men der møtes vi på puben etter jobben og slår av en prat over 1eller 2 øl. Så kjører man hjem etterpå og ordner det man skal ordne. De er flinkere til å bruke naturen. Bål på stranda. Jakt, fiske og wakeboarding. De har selvfølgelig et varmere klima, men om vinteren samles vi hos venner. Det trenger ikke koste all verden for å ha det gøy! Du er alltid velkommen, døra står alltid oppe. Folk hilser på deg på gata, uten å vite hvem du er. Det er normal folkeskikk. I Norge hadde jo folk dratt noia om man hadde gjort det samme. Her går man med blikket ned, fra a til b. Arrogante og kalde. Hvorfor må det være slik ?
Det er også mye bra med Norge, men jeg velger NZ. Det er det som er hjemme i hjertet mitt.
Thailand er også et fantastisk land. Deilig med ferie. Lange sandstrender, dykking, snorkling, utflukter. Jeg elsker varmen og vennene mine der. Thailand må jeg alltid innom på vei til eller fra NZ.
Billig mat og drikke. Det er et fantastisk land som jeg er glad i å feriere i :-)
Nå håper jeg også Mari får litt blod på tann etter 2 mnd på eventyr.
2uker til avreise. Det kan ikke gå fort nok!
torsdag 9. januar 2014
Ikke lenge til avreise
I dag er det kun 2,5 uke til vi setter oss på toget innover til Oslo og Gardermoen, 25.januar.
Først går turen til Bangkok, Thailand i 14 dager. 10 netter i Krabi deretter 4 netter i Pattaya.
Turen ned dit vil ta rundt 13 timer med et kort stopp og flybytte i London.
Dette blir en lang flytur, ihvertfall for Mari som lider av flyskrekk og kronisk mark i "ræva"...
Etter 14 avslappende dager i Thailand setter vi oss igjen på flyet i Bangkok med retning New Zealand. 9.februar er datoen og flyturen tar igjen ca 12 timer og nok en utfordring.
En liten stopp i Sydney før vi flyr videre til Auckland. Derfra går turen til Napier og Hawke's Bay.
Vi gleder oss!!
Først går turen til Bangkok, Thailand i 14 dager. 10 netter i Krabi deretter 4 netter i Pattaya.
Turen ned dit vil ta rundt 13 timer med et kort stopp og flybytte i London.
Dette blir en lang flytur, ihvertfall for Mari som lider av flyskrekk og kronisk mark i "ræva"...
Etter 14 avslappende dager i Thailand setter vi oss igjen på flyet i Bangkok med retning New Zealand. 9.februar er datoen og flyturen tar igjen ca 12 timer og nok en utfordring.
En liten stopp i Sydney før vi flyr videre til Auckland. Derfra går turen til Napier og Hawke's Bay.
Vi gleder oss!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)